«Det er ingenting som gjør så vondt i et mamma- eller pappahjerte som å se at barnet ditt sliter med å finne seg til rette i den sosiale arenaen som vi voksne plasserer dem i. Det være seg barnehage, skole, SFO eller fritidsaktiviteter. Vår sønn hadde helt siden han var bitteliten, vært en glad og livlig moroklump. Alltid et smil på lur, nære vennskap i barnehagen og gode relasjoner til de voksne rundt seg. Jeg og mannen min snakket ofte om hvor heldige vi var som ikke trengte å bekymre oss for den lille vennen vår. Vi hadde ett barn med god selvfølelse.
Så kom tiden da han skulle begynne på skolen. Vi var stolte og glade på hans og vår vegne, og vi hadde all grunn til å tro at den gode gutten vår skulle fortsette å være både livsglad, søkende og motivert. Han var også blitt storebror i mellomtiden, og han hadde vokst med oppgaven.
Men allerede etter kort tid på skolen merket vi en adferdsendring som uroet oss. Han var urolig og bråkete i klassen. De andre elevene trakk seg vekk fra han, lærerne meldte om flere episoder hvor han ignorerte beskjeder og oppførte seg nærmest utidig. Det ble etter hvert tydelig for oss at barnet vårt slet med sin selvfølelse.
Barnet slet mye hjemme:
Hjemme gråt han mye, han var sint og frustrert. Vi snakket med han, og vi forsøkte å hjelpe han, men det var som om ordene våre prellet av. Det vondeste var å se hvor dårlig han tenkte om seg selv. En kveld jeg lå ved siden av han, sa han: «Mamma, tenk om jeg bare kunne sovne i kveld, og ikke våkne igjen?» Det gikk kaldt nedover ryggen min, og jeg glemmer det aldri. Jeg visste ikke hva jeg skulle si til det lille hjertet den gangen, så jeg bare holdt han godt fast.
Dagene hjemme var preget av vår sønns nedstemthet, og våre voksnes bekymringer rundt han. Stemningen var trykket, og det ble veldig vanskelig å finne lyspunkter i dagene.
Heldigvis fikk vi vite om Barnas Plattform, og vi lærte oss de fire enkle verktøyene. Vi tok i bruk samtalen rundt middagsbordet umiddelbart. Denne er nå en fast aktivitet hjemme hos oss. Hvis vi voksne glemmer dette, så setter barna det i gang. Dette er blitt et positivt lyspunkt i vår hverdag. Også når vi har middagsgjester tar vi runden rundt bordet, og gjestene våre liker det!
Bruk av enkle verktøy for å styrke barns selvfølelse:
Massasjen tok vi også umiddelbart i bruk . Både bror og søster elsker denne stunden, og den hjelper oss til å sikre at både den lille og den store får ei stille stund med en av oss foreldre hver kveld. Det har styrket båndene til barna våre, og deres selvfølelse. I tillegg er barna klare for søvn etter massasjen, og de sovner lett. Det er så godt å se!
De gode ordene fikk vi streve litt med. Vår sønn hadde så dårlig selvfølelse da vi begynte med Barnas Plattform, at han maktet ikke å høre på gode ord om seg selv. Han ble i stedet provosert. Vi ble enige om å spille de gode ordene om natten. Det har vi fortsatt med, og nå synes han det er veldig fint. Vi kan spørre han om morgenen: «Har du merket at du har hørt på de gode ordene i natt?» Og han svarer: «Jeg våknet ikke av det, men jeg merker det på meg». De gode ordene har gjort underverker for vår sønn.
Vi ser en gutt som tåler mye mer, og han er lettere å samtale med når han har hørt på ordene. Han kan fortsatt bli sint, men ikke like sint, og han er blitt flinkere til å sette ord på det han føler. Barnet vårt har nå lettere for å be om unnskyldning dersom han har gjort noe ugreit, og dette gjør at konfliktene er nesten borte. Han ordner opp, og har fått seg mange venner. Han har besøk og er på besøk nesten hver dag. En godt likt gutt! Vi ser nå et barn som har en god selvfølelse.
Verktøyene var praktiske og hjalp familien mye:
Med Barnas Plattform fikk vi en fantastisk mulighet til å påvirke familiens situasjon, og ikke minst vår sønns hverdag. Fra å være sint på oss, søster og verden for øvrig, er sønnen vår igjen en glad gutt! Han tar selv initiativ til å skape de gode stundene for eksempel når han spør om å få lese for lillesøster. Med innlevelse leser han «Den lille muldvarpen som ville vite hvem som hadde bæsjet på hodet hans» for henne, og hun elsker å lytte til han. Han har begynt å gjøre positive ting for andre, og dette får han tilbake som positiv respons på seg selv, og at andre vil gjøre hyggelige ting for han. Selvfølelsen vokser og vokser, den kan ennå bli bedre, og det er så godt å se at han er på riktig vei igjen.
Verden har snudd seg tilbake til slik den var før den vonde tiden. Vi har blitt en styrket familie, og barna våre er styrket som selvstendige individer i møtet med hverdagens realiteter. Vi fortsetter å bruke verktøyene fremover <3″
