Denne takknemlige familien i Aust-Agder skreiv en oppsummering til sine kursledere Edel og Eirin som holder kurs i Arendal og Tvedestrand: «Da vi fikk hjem vårt adopterte barn, så visste vi at det kom til å bli utfordringer. Adopterte barn kan ha problemer med å tro på seg selv. De har opplevd at ingen vil ha dem, og at de har liten verdi. Vårt barn slet med å tro på sin egen verdi. Han slet med å tro at andre likte å være sammen med han. Når han slo seg, var han ikke vant til at noen kom for å trøste ham. Dette, sammen med flere andre utfordringer, hadde vi begynt å jobbe med.
Etter at han hadde vært hos oss en god stund, hadde mye bedret seg. Men fremdeles slet han med å ta kontakt med barn han ikke kjente, i frykt for å bli avvist. Etter å ha deltatt på kurs hos Barnas Plattform, fikk vi verdifulle råd og effektive verktøy som hjalp oss til å gjøre ytterligere fremskritt. Etter en periode med jevn bruk av disse, opplever vi nå følgende positive endringer hos vårt adopterte barn:
Det er ettermiddag og vi har akkurat satt oss til bordet for å spise middag. Min sønn på seks år ser på meg og smiler «Mamma, hva har vært det beste med din dag?»… Dette er fast hjemme hos oss når vi spiser middag. Vi har alle en runde der vi deler gode ting om dagen vår. Det er godt å kunne glede seg med hverandre. Jeg ser på sønnen min og sier: «Så godt å høre om din dag. Jeg blir så glad når du forteller».
Enkle og praktiske verktøy for adopterte barn:
Kvelden går og det er tid for å legge seg. Tennene er pusset og gutten har lagt seg under dyna. Gutten min ser på meg: «Mamma har du med telefonen»? Han smiler 🙂
Jeg vet hva han tenker på. Først er det massasjen. Han ligger helt stille med øynene lukket mens jeg masserer han. Når den siste sirkelen er tegnet på ryggen sukker han og sier «Nå er det de gode ordene». Jeg ser på mitt adopterte barn mens han hører på disse ordene. Jeg kan se at ansiktet forandrer seg underveis. Noen ganger smiler han, mens andre ganger er han alvorlig. De første gangene vi spilte de gode ordene, så var det ofte han rynket pannen sin, og da særlig på «Jeg leker godt med andre barn og de liker å leke med meg». Etter hvert så gikk rynkingen over til å være alvorlig, og nå smiler han når disse orden kommer. Når ordene er over så sier vi god natt og han sovner med en gang. Jeg anbefaler dette kurset til alle med adopterte barn!
Å se at vår sønn nå tørr å spørre fremmede barn om de vil leke med han, er utrolig godt. Han tåler nå å få et nei på spørsmålet og derfor tar han sjansen på å spørre! Vi bruker verktøyene videre – takk!»
