En gutt som var åtte år gammel, kom fra krigen i Ukraina til Norge med sin mor i 2023. Familien levde lenge under russisk okkupasjon. Så snart muligheten bød seg, flyttet mor og sønn til Norge. Far og andre slektninger ble igjen i okkupasjonsområdet. Allerede under okkupasjonen, så foreldrene at barnet utviklet tvangshandlinger.
Da de senere kom til Norge, begynte gutten å tygge på klærne sine: Skjorter og skjerf. Over tid ble problemet bare verre. I den norske skolen begynte lærerne å bli oppmerksomme på dette, og det ble holdt møter med representanter for skolen. De gav sine råd. Tvangshandlingene hos barnet forsvant imidlertid ikke. Dette førte til enda mer angst hos moren og en følelse av at hun var en dårlig mor som ikke kunne ta vare på barnet sitt.
Hver dag kom gutten tilbake fra skolen i oppbitte klær. Moren prøvde å forklare ham at han ikke skulle gjøre dette, hun tryglet og kjeftet. Dette gjorde gutten enda mer fortvilet. Han gråt og prøvde å kontrollere atferden sin. Etter hvert ble han mer innesluttet. Barnet som nå slet med disse tvangshandlingene hadde ingen venner på den norske skolen, han sov dårlig og spilte mye spill på mobiltelefonen.
Bruk av enkle og praktiske verktøy for barnet med tvangshandlinger:
Etter å ha lært om Barnas Plattform-verktøyene i kommunens introduksjonsprogram, foreslo moren at de skulle prøve alle tre verktøyene hver dag. Målet var å hjelpe barnet til å stoppe med tvangshandlingene. Til å begynne med, nektet gutten å få massasjen. Moren begynte å spille de gode ordene for sønnen hver kveld før han la seg. De snakket litt om hva ordene betydde og gutten sovnet til disse gode ordene.
Etter tre uker rapporterte moren at barnet hadde sluttet å tygge på ting – tvangshandlingene var blitt borte! Han sov også roligere og noen psykosomatiske problemer hadde forsvunnet. Han har også fått nye venner på skolen 😊
Sønnen fortsetter å lytte til de gode ordene hver kveld, og han har nå fått massasjen en god stund. Moren forteller at forholdet deres er nå bedre, og at sønnen åpner seg mer for henne og forteller henne mer om seg selv. De har begynt å tilbringe mer tid sammen, og gutten er mer åpen om sine tanker og følelser. Han spiller fortsatt spill på telefonen, men moren håper at dette problemet med tiden vil bli erstattet av oftere samvær med jevnaldrende. Moren avslutter med: «Jeg vil anbefale disse enkle verktøyene på det sterkeste til andre familier som har barn med tvangshandlinger eller andre typer utfordringer.»