En 10 år gammel ukrainsk jente kom til Norge med sin mor i 2023. Faren og andre slektninger ble igjen i Ukraina. Faren har ikke lov til å reise utenlands og pga Norges vedtak om å forby ukrainere å besøke Ukraina, får ikke datteren besøke faren sin, selv ikke for en kort stund. Jenta er veldig glad i faren sin. De hadde et sterkt bånd og forhold, som ifølge moren og datteren har «gått tapt» i løpet av de to årene de har vært separert. Krigen skaper en vanskelig splittelse av foreldre og barn.
Både mor og datter savner sine venner, mann og far og sitt hjemland. De gråter mye. Fra å være et selvsikkert, muntert og svært aktivt barn, ble jenta i Norge usikker, innesluttet, aggressivt og ofte trist. Hun hadde problemer med å lære seg norsk, og slet dermed med å få nye venner på den norske skolen. Over tid ble problemene med irritabilitet og aggresjon verre. Hun ropte til moren at hun ville reise hjem, for der var det et lykkelig liv. Barnet forbannet krigen og det russiske militæret, og prøvde hele tiden å se nyheter om krigen på YouTube.
Bruk av enkle og praktiske verktøy for barn i krig:
Moren fikk via kommunens introduksjonsprogram høre om verktøyene i Barnas Plattform. Hun bestemte seg for å prøve disse hjemme med datteren. I begynnelsen nektet datteren å lytte til de gode ordene, men lot moren spille disse da hun sov. Jenta nektet å ta del i de andre verktøyene. Men etter noen uker med konstant lytting av de gode ordene i søvne, ba hun en kveld om å få lytte til ordene før hun la seg.
De begynte å diskutere hva ordene betydde, og de diskuterte også hvilke av de gode ordene som fikk datteren til å føle negative følelser. På grunn av situasjonen med flukt og krig, var det vanskelig for barnet å tenke godt om seg selv. Nå sovner hun til gode ord hver kveld. Moren spiller dem også av og til om kvelden. Moren har også begynt å fortelle datteren hva som har skjedd henne av gode ting i løpet av dagen. Etter hvert begynte datteren å gjøre det samme.
Store endringer for barnet:
I videre oppfølgingsmøte forteller moren at barnet har blitt mindre aggressivt. Og at de har hatt en lang zoom-samtale med faren, der de har snakket om planene for de neste årene for hvert av familiemedlemmene. Datteren snakker nå ofte med faren igjen, via telefon eller video, og de drømmer og tror at de en dag vil kunne klemme hverandre igjen. Moren ser at krigen er ikke like smertefullt for barnet lenger.
Familien har nå begrenset tilgangen til nyheter, uten at datteren motsetter seg dette. Barnet smiler oftere! Nylig kom hun hjem med en norsk jente, og de spilte spill sammen😊 Moren forteller at de ikke hører på de gode ordene hver dag nå. Men hver dag forteller de hverandre hva som har skjedd av gode ting, og med jevne mellomrom gir de hverandre massasje. Ofte ber datteren om å få sette på de gode ordene om kveldene, og de vender tilbake til det ved behov. Moren sier: «Hjertelig takk for hjelpen!»