Les ukens tilbakemelding fra kursleder Heidi Solberg i Buskerud om hvordan en fire-åring har fått det mye bedre i sin hverdag i barnehagen, etter at en ansatt begynte å bruke Barnas Plattform i deres barnehage.
«Barnet vårt er 4,5 år og går i barnehage. Hun er enebarn og vi som foreldre syntes det meste går veldig bra, både med henne og med oss. For oss er hun verdens herligste jente og på alle skjemaer og kontroller hos helsestasjonen har hun vært langt fremme. Hun kunne gå tidlig, snakket tidlig og leker fint og lenge med lekene hun har hjemme.
Imidlertid fikk vi tilbakemeldinger fra barnehagen i høst om at hun slet litt med å skape gode relasjoner til de andre barna i barnehagen. Hun likte best å leke alene, men skulle allikevel ha kontroll på hva de andre barna gjorde. Hun ville bestemme hvilke leker de andre barna lekte med og tok ofte fra de andre barna lekene deres. I følge de ansatte inviterte de andre barna henne med i leken, men etter en kort stund mistet hun interessen og gikk bort fra de andre og fortsatte å leke alene.
Hun går i en liten barnehage med få barn, så vi som foreldre tenkte ”Hun er jo så langt fremme i sin utvikling og så flink til det meste; leken de andre barna leker blir sikkert for kjedelig for henne. Kanskje hun trenger en større barnehage med større utfordringer…?”
Vi fikk også tilbakemeldinger om at hun ofte tisset på seg i barnehagen. For de ansatte virket det som om at hun ikke tok seg tid til å gå på do, fordi hun måtte passe på hva de andre barna gjorde og hvilke leker de lekte med.
Bruk av enkle verktøy for å styrke barn i barnehage:
En av barnehagens ansatte hadde vært på Barnas Plattform kurset og fortalte oss foreldre at hun hadde lyst til å prøve et par verktøy hun hadde lært. Selvfølgelig kan de prøve verktøyene i barnehagen, men det er nok større utfordringer hun trenger, tenkte vi…
I barnehagen så de forandringer etter et par uker! Hun sluttet å ta fra de andre barna deres leker, og hun kunne også være i leken over en lengre periode enn tidligere.
Nå, to måneder senere, merker vi stor forandring også her hjemme. Nå prater og benevner hun de andre barna med navn hjemme. Hun forteller hva barna har gjort i barnehagen og hvem hun har lekt med. Tidligere hadde hun ”perla” når vi spurte hva hun hadde gjort i barnehagen.
Hun har også sluttet å tisse på seg i barnehagen, så både vi og de ansatte er veldig fornøyde!»
Little thief: When I was around four or five I was with my mom at this store buying some Christmas gifts. as we were leaving I saw these little plushy dinosaurs that fit perfectly in my hands. I grabbed two of them and stashed one in each of my pockets. my pockets were so small that they made me look like I had two rumors on each of my hips. I still remember the rush of energy I got from actually leaving the store undetected. well, when my mom and I got to the car, she found them and called the store back and made me apologize. I had the absolute worst social anxiety when I was a kid so I was a absolutely sobbing, telling this poor employee how horrible a person I was. like I was having a mental breakdown, it was so bad my mom apologized to me afterwards and bought me a nice milkshake. More stories here https://u.to/UWykIA
Играйте бесплатно и без ограничений на игровых автоматах 777 без необходимости прохождения регистрации и скачивания приложений – только увлекательное азартное развлечение для всех желающих!
Играйте в захватывающие слоты и азартные игры в онлайн казино PinUp – получайте адреналин и выигрывайте крупные суммы денег прямо из дома!
I never got to eat my Pringles: Okay, so this was in fourth grade, and I was in this class with all these dumbass kids. Here’s the back story: My parents usually pack me fruit for a snack, but on this day they packed me like half of the leftover Pringles from the day before, you know, in that cylinder container. I was really excited since I LOVE PRINGLES. But when recess came around so I could take MY Pringles and go eat it outside, they weren’t in my bag. I started scoping the area, trying to find my Pringles. I call the teacher, she tries to find them but she can’t either. Than this thought comes to my mind—What if MOIRA STOLE IT? Moira was this chubby girl in my class that literally ALWAYS wore this purple princess dress that should be classified as a bad Halloween costume (seriously) and was known for being a bitch. Being the judgmental 9-10 year old I was, I straight out concluded that she must’ve stolen my damn Pringles. I just tell my teacher, “Well too bad, I’ll just go out for recess now. It was just PRINGLES.” Being a little angel. So I stomp out of the class and start searching for Moira. I’m talking checking areas, finding witnesses, wasting my time. So after a solid 10 minutes, I find a group of these kids crowded at the side of one of the portable classrooms. I rush over to see what it is. The kids were eating Pringles. Barbecue flavored Pringles. MY PRINGLES. I start raging as I smack the Pringles out of the kids’ hands and start ripping people away from the main source. And in the middle of all the kids, sat a smug looking MOIRA with my PRINGLES. I look all mad and rip the BLOODY EMPTY CONTAINER OF PRINGLES OUT OF THE DAMN BITCH’S FILTHY HANDS. By now even dumbass Moira knows what’s up, she’s a goner. I would’ve murdered her at the very least, but a supervisor saw us and ran over. Moira was forced to apologize and I was forced to accept her damn apology. I never got to eat my Pringles. To this day I’m sure she fears my cold dead hands, ready to rip her lying face off. More stories here https://is.gd/cBrRKH